En kopi av et brev, som Jeremia sendte til dem som skulle føres i fangenskap til Babylon av kongen av babylonerne, for å informere dem, som det var befalt ham av Gud.

A copy of an epistle, which Jeremy sent unto them which were to be led captives into Babylon by the king of the Babylonians, to certify them, as it was commanded him of God.

På grunn av de synder dere har begått foran Gud, skal dere føres i fangenskap til Babylon av Nabukadnesar, kongen av babylonerne.

Because of the sins which ye have committed before God, ye shall be led away captives into Babylon by Nabuchodonosor king of the Babylonians.

Når dere kommer til Babylon, skal dere bli der i mange år, nærmere bestemt syv generasjoner, og etter det skal jeg føre dere fredelig tilbake derfra.

So when ye be come unto Babylon, ye shall remain there many years, and for a long season, namely, seven generations: and after that I will bring you away peaceably from thence.

Nå skal dere se i Babylon guder av sølv, og av gull, og av tre, båret på skuldre, som får nasjonene til å frykte.

Now shall ye see in Babylon gods of silver, and of gold, and of wood, borne upon shoulders, which cause the nations to fear.

Pass derfor på at dere ikke på noen måte blir som fremmede, heller ikke blant dem, når dere ser folkemassene foran og bak dem tilbe dem.

Beware therefore that ye in no wise be like to strangers, neither be ye and of them, when ye see the multitude before them and behind them, worshipping them.

Men si i deres hjerter: Herre, vi må tilbe deg.

But say ye in your hearts, O Lord, we must worship thee.

For min engel er med dere, og jeg selv sørger for deres sjeler.

For mine angel is with you, and I myself caring for your souls.

Når det gjelder deres tunge, er den polert av håndverkeren, og de selv er forgylt og overdekket med sølv; men de er falske og kan ikke tale.

As for their tongue, it is polished by the workman, and they themselves are gilded and laid over with silver; yet are they but false, and cannot speak.

Og idet de tar gull, som om det var for en jomfru som elsker å pynte seg, lager de kroner for hodene til sine guder.

And taking gold, as it were for a virgin that loveth to go gay, they make crowns for the heads of their gods.

Noen ganger tar også prestene gull og sølv fra sine guder og bruker det på seg selv.

Sometimes also the priests convey from their gods gold and silver, and bestow it upon themselves.

Ja, de gir av det til de alminnelige skjøgene og pynter dem som menn med klær, [som] guder av sølv, gull og tre.

Yea, they will give thereof to the common harlots, and deck them as men with garments, [being] gods of silver, and gods of gold, and wood.

Likevel kan ikke disse gudene redde seg selv fra rust og møll, selv om de er dekket med purpurkledning.

Yet cannot these gods save themselves from rust and moth, though they be covered with purple raiment.

De tørker ansiktene sine på grunn av støv i tempelet, når det er mye på dem.

They wipe their faces because of the dust of the temple, when there is much upon them.

Og han som ikke kan ta livet av den som fornærmer ham, holder en septer, som om han var dommer i landet.

And he that cannot put to death one that offendeth him holdeth a sceptre, as though he were a judge of the country.

Han har også i sin høyre hånd en dolk og en øks, men kan ikke redde seg selv fra krig og tyver.

He hath also in his right hand a dagger and an ax: but cannot deliver himself from war and thieves.

Derfor er det kjent at de ikke er guder: frykt dem derfor ikke.

Whereby they are known not to be gods: therefore fear them not.

For som et kar en mann bruker ikke er verdt noe når det er knust, slik er det med deres guder: når de er satt opp i tempelet, er deres øyne fulle av støv fra føttene til dem som kommer inn.

For like as a vessel that a man useth is nothing worth when it is broken; even so it is with their gods: when they be set up in the temple, their eyes be full of dust through the feet of them that come in.

Og som dørene er forsikret fra alle sider for den som fornærmer kongen, som er dømt til å lide døden: slik gjør prestene sine templer tette med dører, låser og bommer, for at deres guder ikke skal bli plyndret av røvere.

And as the doors are made sure on every side upon him that offendeth the king, as being committed to suffer death: even so the priests make fast their temples with doors, with locks, and bars, lest their gods be spoiled with robbers.

De tenner lys for dem, ja, mer enn for seg selv, hvorav de ikke kan se noe.

They light them candles, yea, more than for themselves, whereof they cannot see one.

De er som en av bjelkene i tempelet, likevel sier de at deres hjerter blir gnagd av ting som kryper ut av jorden; og når de spiser dem og klærne deres, merker de det ikke.

They are as one of the beams of the temple, yet they say their hearts are gnawed upon by things creeping out of the earth; and when they eat them and their clothes, they feel it not.

Deres ansikter er svertet av røyken som kommer ut av tempelet.

Their faces are blacked through the smoke that cometh out of the temple.

På kroppene og hodene deres sitter flaggermus, svaler og fugler, og kattene også.

Upon their bodies and heads sit bats, swallows, and birds, and the cats also.

Ved dette kan dere vite at de ikke er guder: frykt dem derfor ikke.

By this ye may know that they are no gods: therefore fear them not.

Til tross for gullet som er rundt dem for å gjøre dem vakre, vil de ikke skinne med mindre de tørker av rusten: for heller ikke når de ble smeltet, følte de det.

Notwithstanding the gold that is about them to make them beautiful, except they wipe off the rust, they will not shine: for neither when they were molten did they feel it.

Tingene som ikke har pust, kjøpes for en svært høy pris.

The things wherein there is no breath are bought for a most high price.

De bæres på skuldre, uten føtter, hvorved det erklæres for menneskene at de er uten verdi.

They are borne upon shoulders, having no feet whereby they declare unto men that they be nothing worth.

De som tjener dem er også skamfulle: For hvis de faller til bakken på noe tidspunkt, kan de ikke reise seg igjen av seg selv: heller ikke, hvis noen setter dem oppreist, kan de bevege seg av seg selv: heller ikke, hvis de bøyes ned, kan de rette seg opp igjen: men de gir gaver foran dem som for døde menn.

They also that serve them are ashamed: for if they fall to the ground at any time, they cannot rise up again of themselves: neither, if one set them upright, can they move of themselves: neither, if they be bowed down, can they make themselves straight: but they set gifts before them as unto dead men.

Når det gjelder tingene som ofres til dem, selger prestene og misbruker dem; på samme måte legger deres koner noe av det i salt; men til de fattige og uføre gir de ingenting av det.

As for the things that are sacrificed unto them, their priests sell and abuse; in like manner their wives lay up part thereof in salt; but unto the poor and impotent they give nothing of it.

Kvinner i menstruasjon og kvinner i barselstid spiser deres ofringer: ved disse ting kan dere vite at de ikke er guder: frykt dem ikke.

Menstruous women and women in childbed eat their sacrifices: by these things ye may know that they are no gods: fear them not.

For hvordan kan de kalles guder? fordi kvinner setter mat foran gudene av sølv, gull og tre.

For how can they be called gods? because women set meat before the gods of silver, gold, and wood.

Og prestene sitter i sine templer, med klærne revnet, hodene og skjeggene barbert, og ingenting på hodet.

And the priests sit in their temples, having their clothes rent, and their heads and beards shaven, and nothing upon their heads.

De brøler og skriker foran deres guder, som man gjør i selskap når noen er død.

They roar and cry before their gods, as men do at the feast when one is dead.

Prestene tar også av sine klær og kler sine koner og barn.

The priests also take off their garments, and clothe their wives and children.

Enten det er ondt noe gjør mot dem, eller godt, kan de ikke gjengjelde det: de kan verken sette opp en konge eller felle ham.

Whether it be evil that one doeth unto them, or good, they are not able to recompense it: they can neither set up a king, nor put him down.

På samme måte kan de verken gi rikdom eller penger: selv om noen avlegger et løfte til dem, og ikke holder det, vil de ikke kreve det.

In like manner, they can neither give riches nor money: though a man make a vow unto them, and keep it not, they will not require it.

De kan ikke redde noen fra døden, heller ikke befri den svake fra den mektige.

They can save no man from death, neither deliver the weak from the mighty.

De kan ikke gi en blind mann synet tilbake eller hjelpe noen i nød.

They cannot restore a blind man to his sight, nor help any man in his distress.

De kan ikke vise barmhjertighet til enker, heller ikke gjøre godt for farløse.

They can shew no mercy to the widow, nor do good to the fatherless.

Deres guder av tre, som er overdekket med gull og sølv, er som steiner som hogges ut av fjellet: de som tilber dem skal bli forvirret.

Their gods of wood, and which are overlaid with gold and silver, are like the stones that be hewn out of the mountain: they that worship them shall be confounded.

Hvordan skal da mennesker tro og si at de er guder, når selv kaldeerne vanærer dem?

How should a man then think and say that they are gods, when even the Chaldeans themselves dishonour them?

Som om de skulle se en stum person som ikke kan snakke, bringer de ham og ber Bel om at han må tale, som om han kunne forstå.

Who if they shall see one dumb that cannot speak, they bring him, and intreat Bel that he may speak, as though he were able to understand.

Likevel kan de ikke selv forstå dette og forlater dem: for de har ingen kunnskap.

Yet they cannot understand this themselves, and leave them: for they have no knowledge.

Kvinner med tau omkring seg, sittende i veier, brenner kli for parfyme: men hvis noen av dem, dradd av noen som går forbi, ligger med ham, håner hun sin venninne, at hun ikke ble ansett som like verdig som henne selv, heller ikke ble tauet hennes brutt.

The women also with cords about them, sitting in the ways, burn bran for perfume: but if any of them, drawn by some that passeth by, lie with him, she reproacheth her fellow, that she was not thought as worthy as herself, nor her cord broken.

Alt som blir gjort blant dem er falskt: hvordan kan det da tenkes eller sies at de er guder?

Whatsoever is done among them is false: how may it then be thought or said that they are gods?

De er laget av snekkere og gullsmeder: de kan ikke være noe annet enn det håndverkerne ønsker at de skal være.

They are made of carpenters and goldsmiths: they can be nothing else than the workmen will have them to be.

Og de som selv laget dem kan aldri fortsette lenge; hvordan skal da de tingene som er laget av dem være guder?

And they themselves that made them can never continue long; how should then the things that are made of them be gods?

For de etterlater løgner og skam til dem som kommer etter.

For they left lies and reproaches to them that come after.

For når det kommer krig eller pest over dem, rådfører prestene seg med seg selv, hvor de kan bli gjemt med dem.

For when there cometh any war or plague upon them, the priests consult with themselves, where they may be hidden with them.

Hvordan kan ikke menneskene da forstå at de ikke er guder, som verken kan redde seg selv fra krig eller pest?

How then cannot men perceive that they be no gods, which can neither save themselves from war, nor from plague?

For da de kun er av tre, og belagt med sølv og gull, skal det bli kjent heretter at de er falske.

For seeing they be but of wood, and overlaid with silver and gold, it shall be known hereafter that they are false:

Og det skal tydelig vises for alle nasjoner og konger at de ikke er guder, men menneskehenders verk, og at det ikke er noe verk av Gud i dem.

And it shall manifestly appear to all nations and kings that they are no gods, but the works of men's hands, and that there is no work of God in them.

Hvem kan da ikke vite at de ikke er guder?

Who then may not know that they are no gods?

For de kan verken sette opp en konge i landet eller gi regn til menneskene.

For neither can they set up a king in the land, nor give rain unto men.

De kan verken dømme sin egen sak eller rette opp en urett, idet de er ute av stand: for de er som kråker mellom himmel og jord.

Neither can they judge their own cause, nor redress a wrong, being unable: for they are as crows between heaven and earth.

Når ild faller på huset til gudene av tre, eller belagt med gull eller sølv, vil prestene flykte og unnslippe; men de selv skal brennes som bjelker.

Whereupon when fire falleth upon the house of gods of wood, or laid over with gold or silver, their priests will flee away, and escape; but they themselves shall be burned asunder like beams.

Dessuten kan de ikke motstå noen konge eller fiender: hvordan kan det da tenkes eller sies at de er guder?

Moreover they cannot withstand any king or enemies: how can it then be thought or said that they be gods?

Heller ikke er disse gudene av tre, belagt med sølv eller gull, i stand til å unnslippe enten fra tyver eller røvere.

Neither are those gods of wood, and laid over with silver or gold, able to escape either from thieves or robbers.

Deres gull, sølv og klær som de er kledd i, tar de sterke og går bort med: de er heller ikke i stand til å hjelpe seg selv.

Whose gold, and silver, and garments wherewith they are clothed, they that are strong take, and go away withal: neither are they able to help themselves.

Derfor er det bedre å være en konge som viser sin makt, eller et nyttig kar i et hus, som eieren kan bruke, enn slike falske guder; eller å være en dør i et hus for å beskytte slike ting der inne, enn slike falske guder. eller en søyle av tre i et palass, enn slike falske guder.

Therefore it is better to be a king that sheweth his power, or else a profitable vessel in an house, which the owner shall have use of, than such false gods; or to be a door in an house, to keep such things therein, than such false gods. or a pillar of wood in a a palace, than such false gods.

For sol, måne og stjerner, som er lyse og sendt for å utføre sine oppgaver, er lydige.

For sun, moon, and stars, being bright and sent to do their offices, are obedient.

På samme måte er lynet når det bryter fram lett å se; og på samme måte blåser vinden i hvert land.

In like manner the lightning when it breaketh forth is easy to be seen; and after the same manner the wind bloweth in every country.

Og når Gud befaler skyene å gå over hele verden, gjør de som de blir bedt om.

And when God commandeth the clouds to go over the whole world, they do as they are bidden.

Og ilden sendt ovenfra for å fortære åser og skoger gjør som den er befalt: men disse er ikke som dem verken i utseende eller kraft.

And the fire sent from above to consume hills and woods doeth as it is commanded: but these are like unto them neither in shew nor power.

Derfor bør det verken antas eller sies at de er guder, siden de verken er i stand til å dømme saker eller gjøre godt mot menneskene.

Wherefore it is neither to be supposed nor said that they are gods, seeing, they are able neither to judge causes, nor to do good unto men.

Vit derfor at de ikke er guder, frykt dem ikke,

Knowing therefore that they are no gods, fear them not,

For de kan verken forbanne eller velsigne konger.

For they can neither curse nor bless kings:

Heller ikke kan de vise tegn i himmelen blant hedningene, eller skinne som solen, eller gi lys som månen.

Neither can they shew signs in the heavens among the heathen, nor shine as the sun, nor give light as the moon.

Dyrene er bedre enn dem: for de kan søke ly og hjelpe seg selv.

The beasts are better than they: for they can get under a cover and help themselves.

Det er da på ingen måte tydelig for oss at de er guder: derfor frykt dem ikke.

It is then by no means manifest unto us that they are gods: therefore fear them not.

For som en fugleskremsel i en agurkåker holder ingenting, slik er deres guder av tre, og belagt med sølv og gull.

For as a scarecrow in a garden of cucumbers keepeth nothing: so are their gods of wood, and laid over with silver and gold.

Og på samme måte er deres guder av tre, og belagt med sølv og gull, som en hvit torn i en frukthage, som hver fugl sitter på; som også for et dødt legeme, som blir kastet i mørket.

And likewise their gods of wood, and laid over with silver and gold, are like to a white thorn in an orchard, that every bird sitteth upon; as also to a dead body, that is east into the dark.

Og dere skal kjenne dem til å ikke være guder ved det lyse purpur som råtner på dem: og de selv skal senere bli spist og bli til spott i landet.

And ye shall know them to be no gods by the bright purple that rotteth upon then1: and they themselves afterward shall be eaten, and shall be a reproach in the country.

Bedre er derfor den rettferdige mannen som ikke har noe avguder: for han skal være langt fra skam.

Better therefore is the just man that hath none idols: for he shall be far from reproach.